Oppgave 1
Romantikkens opprinnelse kommer fra blant annet den franske revolusjonen i 1789, som la et viktig grunnlag. Hvor Den franske revolusjonsteoretikeren Jean-Jacques Rousseau stod sentralt.
I opplysningstiden hadde ”tenkerne” stor tro på intelligensen til mennesket, de mente at ved å bruke fornuft kunne man løse alle slags problemer hvis man bare fikk nok informasjon om det aktuelle emnet. I klassisismen ble det skapt regler for hvordan kunsten skulle skapes.
Rousseau mente at vitenskap og sivilisasjon hadde ødelagt væremåten til mennesket. Han kom fram til at teknologiens fremgang hadde økt innflytelsen til de regjerende maktene i verden som menneskets frihet måtte svi for.
I romantikken var det sterke tanker om optimisme på menneskenes vegne. Det skulle bli bedre igjen, og kunstneren skal vise veien til en ny gullalder, de ville ha tilbake den gamle tiden hvor folk la vekt på nasjonalisme, natur, folkediktning og det overnaturlige. Som eventyr og sagn, hvor de legger stor vekt på oppfinnsomhet og kreativitet for underholdning. Som tusser og troll, snakkende dyr, osv. Denne utviklingstroen var først hos Herder, som i sin historiefilosofi mente at menneskeheten skulle utvikle seg mot større og større humanitet. Henrik Wergeland trodde også dette i senere tid.
En avgjørende faktor i romantikken var 1800-tallets mange nasjonale frigjøringskamper, etterfulgt av nasjonalstatenes etableringer.
Wergeland omtalte romantikken i negative vendinger, hans holdning var at romantikken var reaksjonær. Han var selv oppdratt i opplysningstidens ånd og etter Rousseaus prinsipper.
