Dovenskap i regveir

Vi skal først gi et referat av hva teksten handler om, så skal vi forklare hvorfor vi kan si at Henrik Wergelands virksomhet og dikting sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet. Til slutt skal vi si litt om hvordan tanker fra det moderne prosjektet kom til uttrykk i teksten «Dovenskap i regnvær»

Teksten handler om en steinbryter og en person fra overklassen. Overklassepersonen mener arbeiderne alltid er skitne og går med dårlig stelte klær. Det var to dager hvor det regnet så mye at arbeiderne ikke kom seg til steinbruddet hvor de arbeidet. Overklassepersonen mente at etter dette burde hvertfall klærne vært rene og skoene lappet sammen. Men han tok feil, steninbryterne hadde sovet i 48 timer selv om det var mye som burde vært gjort i hjemmet og klærne var skitne og fillete. Han mente at sønnene skulle ha gjort husarbeid, men de hadde sovet.

Henrik Wergelands virksomhet og dikting sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet:
- Han jobbet for å fjerne jødeparagrafen fra den Norske grunnloven
- Han ga ut bladet For Arbeiderklassen og For Almuen, noe som var en del av folkeopplysningen
- Han engasjerte seg for å få opprettet folkebibliotek
- Han ville forbedre arbeiderklassens livskår
- Jobbet for en fornorskning av språket, han mente at dersom skriftspråket og talespråket nærmet seg hverandre ville det bli lettere for fattige folk å tilegne seg kunnskaper og komme opp av fattigdommen

Tankene fra det moderne prosjektet kommer til flere utrykk i denne teksten:
- Overklassen prøver å opplyse arbeiderklassen om husholdning og hygiene
- De skal bruke friheten sin fornuftig
- Han ville forbedre arbeiderklassens livskår

I denne teksten har vi skrevet om Henrik Wergelands «Dovenskap i regnvær» og hans holdninger og diktning i forhold til det moderne prosjektet. Vi kom fram til at han arbeidet for å opplyse og forbedre levekårene til arbeiderklassen. Han jobbet for frihet for individer og fremskritt for allmenheten. I teksten «Dovenskap i regnvær» prøver Wergeland på en indirekte måte å opplyse folket om hvordan de med enkle grep kan øke levestandarden sin.

Min Dialekt

Eg kjem frå Hedmark, og snakkar austnorsk. Eg har budd på litt forskjellege plassar, så eg har blitt litt påverka av forskjellege dialektar. Kjenneteikn til dialekta mi er blant anna «je», tykk L, men ellers tilnærma bokmål. Eg budde fyrst på hamar, der snakka dei så og si bokmål, men dei hadde tjukk L. Deretter flytta eg til Tolga, som liggar i Østerdalen. Der snakkar dei eldre ganske bredt, dei brukar ord som «je», «itte» og så vidare. Dei har forkortingar for blant anna han og ho, kvar dei brukar bare «n» og «a». Men dei yngre snakkar ikkje fullt så brett. Så eg ble ikkje påverka meir enn og til si blant anna «je». No som eg bur i Trondheim, har eg blitt litt påverka, men ikkje så mye. Sidan det er såpass forskjelleg dialekt til det eg er vant med.

I dialekta mi er endevokalen i infinitiv i E-mål. Altså infinitivane endar på E.

Eg brukar tjukk L i to samanhengar. På den vanlege måten i mange dialektar: som Ola, blå osv. Men også på den måten at RD bliver til L. Som i hard-hal, jord-jol.

Målmerke: eg har trykk på første stavinga i ord som butikk, avis og stasjon. Eg har naturligvis rulle-r. I diftongane ei og øy brukar eg e og ø. Som i reise-rese, og røyk-røk.