1907 reformen
Staalblaa
sne
koldt
løs
1917 reformen
Stålblå
Sne
Koldt
løs
1938 reformen
Stålblå
Snøen
Kaldt
Laus

Fra første til siste reformer ser vi tydelig at vi har fått inn Æ, Ø og Å. Ord med dobbel A blir til Å, mens vi har satt inn ø i diverse ord som sne osv. Vi ser også at i siste reform blir bokmålet mer likt nynorsk, siden de prøvde å skape en mellomting på denne tida.

Engler & Demoner- adaptasjon

Jeg har tatt for meg Dan Browns – engler og demoner som adaptasjon. Dan Brown utgav Engler og Demoner i år 2000. I 2009 ble boken fremstilt som film. Hvordan fremstilles hovedpersonen Robert Langdon i filmen i forhold til boken? Filmskaperne tar ofte snarveier i forhold til innhold, men hva var det som gjorde at noen deler av boka forsvant i filmatiseringen?

I filmen ser vi Tom Hanks spille Robert Langdon. I boken oppdaget jeg Langdon som en kunnskapsrik, men litt beskjeden og nervøs person. Derimot i filmen virket han fortsatt kunnskapsrik, men også tøffere. Han er litt mer frampå og har sterkere meninger i filmen. Dette kan virke slik fordi det er enkelte diskusjoner og konflikter fra boken som ikke hører med i filmatiseringen. Men også fordi i boken fortelles Langdons tanker og følelser stadig vekk, som viser mye av personligheten hans. Dette kan framstilles til en viss grad i en film, men ettersom hvordan jeg ble kjent med Langdon i boken synes jeg ikke Hanks fikk framstilt dette nok.

De andre personene som spiller størst rolle i romanen er Vittoria Vettra og Maximilian Kohler. Vettra oppdages som ei dame med tæl, hun har sterke meninger og vil stå på sitt. Filmatiseringen får fram litt av personligheten hennes. Det blir vist fram hvor mye hun hater drapsmann som drepte faren hennes, og hvor villig hun er for å få fakket han. Men disse følelsene blir lagt mer merke til i boken. I filmen ser vi visse diskusjoner hvor følelsene hennes blir spesielt utrykt, som viser oss(til en viss grad) hva hun vil og føler. Mens i boken beskrives følelsene hennes mer bokstavelig. Når det gjelder Kohler har filmskaperne gjort en stor tabbe, han spiller ikke i filmen. Dette gjør hele historien annerledes, siden han spiller en relativt stor rolle i romanen, blant både Vettra og Langdon. At han bare er tatt bort fra filmatiseringen gjør at enkelte store handlinger ikke følger med i filmen.

Illuminati er altså hovedtemaet til romanen. Det er en gammel orden som strider i mot katolisisme. En drapsmann som tjener illuminati stjeler en antimaterie(en forskningskapt kjerne som kan brukes som en bombe) for å kunne hevne seg på katolisismen. Selve prinsippet til handlingen av dette blir framstilt bra i filmen, de viktigste handlingene hører med. Men det virker som om filmskaperne forventer at en skal ha lest boken før man ser filmen. Fordi handlingene ikke blir forklart nok, hvorfor drapsmann vil sprenge hele Roma, fordi han vil at hele verden skal oppdage illuminati. Myter som dette blir ikke utdypet godt nok i filmen. Det sies at illuminati vil hevne seg etter handlinger som skjedde for over 200 år siden, men i utgangspunktet vil drapsmann at illuminati skal bli større og at hele verden skal vite at den er fortsatt levende.

Det er naturligvis flere handlinger fra boken som vi ikke får se noe av i filmen. Dette skyldes blant annet tid og kostnader. Jeg synes boken er alt for lang og detaljert til å klare å lage en film ut av den. Jeg som mange andre savner mange av hendelsene og handlingen en får høre om i romanen. Historien blir bygd opp på en helt annen måte i filmatiseringen. Blant annet hvordan historien starter. I starten av romanen fraktes Langdon fra USA til Europa med et rakettfly som bruker kun en time på strekningen. Dette er fordi tiden er knapp med å få utført det visse oppdraget. Filmskaperne hadde selvfølgelig ikke råd til å ta med dette, men vi får ikke engang høre om det. I filmen får vi kun med oss en oppramsing av forhandlingen og grunnlaget, derfor har de brukt mest tid på finalen og hovedprinsippet av handlingen.

Dovenskap i regveir

Vi skal først gi et referat av hva teksten handler om, så skal vi forklare hvorfor vi kan si at Henrik Wergelands virksomhet og dikting sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet. Til slutt skal vi si litt om hvordan tanker fra det moderne prosjektet kom til uttrykk i teksten «Dovenskap i regnvær»

Teksten handler om en steinbryter og en person fra overklassen. Overklassepersonen mener arbeiderne alltid er skitne og går med dårlig stelte klær. Det var to dager hvor det regnet så mye at arbeiderne ikke kom seg til steinbruddet hvor de arbeidet. Overklassepersonen mente at etter dette burde hvertfall klærne vært rene og skoene lappet sammen. Men han tok feil, steninbryterne hadde sovet i 48 timer selv om det var mye som burde vært gjort i hjemmet og klærne var skitne og fillete. Han mente at sønnene skulle ha gjort husarbeid, men de hadde sovet.

Henrik Wergelands virksomhet og dikting sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet:
- Han jobbet for å fjerne jødeparagrafen fra den Norske grunnloven
- Han ga ut bladet For Arbeiderklassen og For Almuen, noe som var en del av folkeopplysningen
- Han engasjerte seg for å få opprettet folkebibliotek
- Han ville forbedre arbeiderklassens livskår
- Jobbet for en fornorskning av språket, han mente at dersom skriftspråket og talespråket nærmet seg hverandre ville det bli lettere for fattige folk å tilegne seg kunnskaper og komme opp av fattigdommen

Tankene fra det moderne prosjektet kommer til flere utrykk i denne teksten:
- Overklassen prøver å opplyse arbeiderklassen om husholdning og hygiene
- De skal bruke friheten sin fornuftig
- Han ville forbedre arbeiderklassens livskår

I denne teksten har vi skrevet om Henrik Wergelands «Dovenskap i regnvær» og hans holdninger og diktning i forhold til det moderne prosjektet. Vi kom fram til at han arbeidet for å opplyse og forbedre levekårene til arbeiderklassen. Han jobbet for frihet for individer og fremskritt for allmenheten. I teksten «Dovenskap i regnvær» prøver Wergeland på en indirekte måte å opplyse folket om hvordan de med enkle grep kan øke levestandarden sin.

Min Dialekt

Eg kjem frå Hedmark, og snakkar austnorsk. Eg har budd på litt forskjellege plassar, så eg har blitt litt påverka av forskjellege dialektar. Kjenneteikn til dialekta mi er blant anna «je», tykk L, men ellers tilnærma bokmål. Eg budde fyrst på hamar, der snakka dei så og si bokmål, men dei hadde tjukk L. Deretter flytta eg til Tolga, som liggar i Østerdalen. Der snakkar dei eldre ganske bredt, dei brukar ord som «je», «itte» og så vidare. Dei har forkortingar for blant anna han og ho, kvar dei brukar bare «n» og «a». Men dei yngre snakkar ikkje fullt så brett. Så eg ble ikkje påverka meir enn og til si blant anna «je». No som eg bur i Trondheim, har eg blitt litt påverka, men ikkje så mye. Sidan det er såpass forskjelleg dialekt til det eg er vant med.

I dialekta mi er endevokalen i infinitiv i E-mål. Altså infinitivane endar på E.

Eg brukar tjukk L i to samanhengar. På den vanlege måten i mange dialektar: som Ola, blå osv. Men også på den måten at RD bliver til L. Som i hard-hal, jord-jol.

Målmerke: eg har trykk på første stavinga i ord som butikk, avis og stasjon. Eg har naturligvis rulle-r. I diftongane ei og øy brukar eg e og ø. Som i reise-rese, og røyk-røk.

fordypningsoppgave

i fordypningsoppgaven har jeg valgt å sammenlikne dan browns bøker: engler og demoner, og davinci koden. jeg har lest ferdig engler og demoner, og skal begynne på davinci koden.

Romantikken og Henrik Wergelands kulturhistoriske rolle

Oppgave 1
Romantikkens opprinnelse kommer fra blant annet den franske revolusjonen i 1789, som la et viktig grunnlag. Hvor Den franske revolusjonsteoretikeren Jean-Jacques Rousseau stod sentralt.
I opplysningstiden hadde ”tenkerne” stor tro på intelligensen til mennesket, de mente at ved å bruke fornuft kunne man løse alle slags problemer hvis man bare fikk nok informasjon om det aktuelle emnet. I klassisismen ble det skapt regler for hvordan kunsten skulle skapes.
Rousseau mente at vitenskap og sivilisasjon hadde ødelagt væremåten til mennesket. Han kom fram til at teknologiens fremgang hadde økt innflytelsen til de regjerende maktene i verden som menneskets frihet måtte svi for.
I romantikken var det sterke tanker om optimisme på menneskenes vegne. Det skulle bli bedre igjen, og kunstneren skal vise veien til en ny gullalder, de ville ha tilbake den gamle tiden hvor folk la vekt på nasjonalisme, natur, folkediktning og det overnaturlige. Som eventyr og sagn, hvor de legger stor vekt på oppfinnsomhet og kreativitet for underholdning. Som tusser og troll, snakkende dyr, osv. Denne utviklingstroen var først hos Herder, som i sin historiefilosofi mente at menneskeheten skulle utvikle seg mot større og større humanitet. Henrik Wergeland trodde også dette i senere tid.
En avgjørende faktor i romantikken var 1800-tallets mange nasjonale frigjøringskamper, etterfulgt av nasjonalstatenes etableringer.
Wergeland omtalte romantikken i negative vendinger, hans holdning var at romantikken var reaksjonær. Han var selv oppdratt i opplysningstidens ånd og etter Rousseaus prinsipper.

Lim Bizkit - Behind Blue Eyes

Limp Bizkit har hentet låta fra gruppa The Who, men de har gjort om teksten en del.
Når du ser musikkvideoen til denne låta tenker du kanskje at meningen med teksten og musikkvideoen er ganske dyp. Men jeg tror at den faktisk er ganske enkelt vist fram, med at denne mannen vi ser er sint på utsiden, men innvendig er han mer trist. Det virker som om han angrer på noe og har noe å ta igjen, han klandrer andre for disse følelsene. Han er sint på noen, som også gjør han selv vondt. Han ønsker egentlig ikke å være sint, men han får ikke gjort noe med det for han vil ikke vise sine svakheter. Du ser at musikkvideoen er bygd opp på en måte som beskriver at han er veldig deppa. Du ser for eksempel at i starten av videoen er det helt hvit bakgrunn hvor han ser veldig sløv og deppa ut. Disse tegnene gir en kombinasjon på at han ikke har det bra, og at han vil hevne seg på noe. Senere i videoen ser vi han sitter i fengsel, hvor vi ser at han møter ei dame, som antakelig vis har forårsaket at han sitter innesperret. Han hevner seg på henne med kjærlighet, og lurer henne som gjør at hun blir innesperra i stedet for han.